Kan arkitektur skape rom for inkludering?

Biblioteket, ungdomssenteret og frivillighetssentralen på Furuset har i lang tid fungert som viktige møtesteder for lokalbefolkningen. Med 170.000 besøkende i året utpekte prosjektgruppa bak Groruddalsatsningen biblioteket som en strategisk arena å satse videre på i Områdeløft Furuset. Biblioteket ligger sentralt på Furuset torg, i gangavstand til T-banen.

Furuset er et område med mye aktivitet. Den store prosentandelen av innbyggere fra Polen, Tyrkia, Pakistan, Sri Lanka og Somalia er også med på å gjøre området til et av Oslos mest multikulturelle. Sammen med boligstrøkene Alnabru, Ellingsrud, Haugerud, Hellerud, Lindeberg, Trosterud og Tveita inngår Furuset i bydel Alna. I løpet av tidsperioden 2007 - 2016 ble over 1 milliard kroner brukt på prosjekter som skal gi bedre livskvalitet og levevilkår for beboerne her.

I 2013 inngikk bydel Alna og Kulturetaten en formell samarbeidsavtale, og inviterte arkitekter til å delta i en Wildcardkonkurranse. Målet var å skape et nytt romprogram der biblioteket, frivillighetssentralen, ungdomstilbudene og voksenopplæringen ble samlet under ett tak. I bestillingen lå tanken om at det nye bygget kunne være et attraktivt og kveldsåpent møtested for alle. Et Fremtidens Bibliotek.

Kommunen ønsket også at det nye biblioteket skulle gjøres økonomisk bærekraftig gjennom nye former for samarbeid, og ved å utnytte arealene på en mer effektiv måte. Oppdragsgiverne lot seg inspirere av Idea Store i London og Garaget i Malmø. Her hadde medvirkning gitt verdifull innsikt til designprosessen og vært med på å forankre prosjektet hos lokalbefolkningen.

Arbeidet med konseptutviklingen for nytt romprogram for Furuset bibliotek ble gjennomført i kontinuerlig dialog med oppdragsgiver. I konseptutviklingen la den tverrfaglige prosjektgruppen stor vekt på å kartlegge brukernes behov. Dette inkluderte blant annet møter og idemyldring, en studietur til Aalborg, flere workshops, intervjuer og samtaler med de ansatte på biblioteket, Læringssenteret, Gran skole, Seniorsenteret, bydelen, ungdomsklubben og frivilighetssentralen.

– Vi kan ikke samlokalisere tjenester som ikke finnes, og vi bør heller ikke samlokalisere for enhver pris. Enkelte eksisterende tilbud fungerer utmerket slik de er. Vi kan ikke utforme et tilbud for andre enn dem som allerede er her, men vi må likevel legge til rette for at befolkningssammensettingen vil endres over tid.

Jørn Are Vigestad Berge, arkitekt

Arkitektene var også på flere befaringer på biblioteket og rundt i Furuset sentrum i tillegg til å gå gjennom referanseprosjekter og mulighetsstudier. Hovedgrepet var å kartlegge aktørene, forstå hva de gjør, utrede behov og kvaliteter, og trekke de relevante aspektene sammen mot det nye bibliotekskonseptet på en måte som er tilpasset eksisterende brukerbehov på Furuset, men som er fleksibel med tanke på endringer i fremtiden. Senere i detaljprosjektet kom interiørarkitekt Aat Vos med på banen, som Deichmanske biblioteks egen interiørkonsulent.

Samlokalisering fører ikke uten videre til samhold. Blant publikum var det i utgangspunktet en del skepsis mot å dele lokaler. Derfor ble det ekstra viktig for arkitektene å gi rommene form så de fleste kunne føle seg hjemme, samt tilrettelegge for flerbruk. Her finnes plass for å være sosial men også muligheter for å trekke seg litt tilbake. Designet har mange gjennomtenkte detaljer som gjør biblioteket til et godt sted å være, selv ved høy aktivitet.

Innredningen på Fubiak skaper komfort ved at det er varme farger og dempet belysning. Møbleringen har en uformell, variert og hyggelig karakter. De lave frittstående bokhyllene gir oversiktlighet og en følelse av trygghet. Enkle detaljer, som en sittekant langs de veggmonterte bokhyllene, skaper masse ekstra oppholdsareal og gjør det samtidig mulig å nå de øverste bøkene i hylla. Rommene inspirerer til flerbruk og skaper kontakt mellom de ulike tilbudene ved at de vender ut mot et felles torg. Kategorisering, skilting, bruk av visuelle elementer, form og farge, gjør det enkelt å skape seg et overblikk over hva man kan finne i bibliotek- og aktivitetshuset. Resultatet har blitt et fargerikt og sprudlende lokale. 

Fubiak er etablert som et godt møtested. Siden det nye bibliotek- og aktivitetshuset åpnet i 2016, har bygget mer enn doblet sine besøkstall – fra 170.000 til 350.000 besøkende bare det første året. I dag er Fubiak blant Oslos mest besøkte kulturtilbud, med rundt 1.500 besøkende daglig. De besøkende har stort eierskap til biblioteket og har satt i gang flere aktiviteter i egen regi. For eksempel fungerer strikkeklubben også som lavterskel norskopplæring. Det er bare ett av mange brukerdrevne aktivitetstilbud som har oppstått i de transformerte lokalene.

– Det er et friskt pust. Bygget er med på å løse noen av de lokale utfordringene på Furuset.

Hanne Marie Sønstegaard, prosjektleder for Områdeløft Furuset.

De ansatte ved Deichmanske bibliotek forteller om en besøkseksplosjon fra første dag, og er selv aktive i å planlegge arrangementer til bibliotekets kalender. I de ulike rommene arrangeres alt fra foredrag, seminarer, lesesirkler, matkurs, konserter og danseoppvisninger. De mer etablerte arrangementene bruker bygget som meråpent – med egne nøkler. Alle rommene er fleksible, så i utgangspunktet er det lett for beboerne på Furuset å tilpasse sine aktiviteter til det nye biblioteket.

Samlokaliseringen har ført til totalt 25 % reduksjon i arealbruk. At arkitektene muliggjorde Fubiak innenfor rammene av Områdeplan for klimavennlig byutvikling, sender signaler om en fremtidsrettet stedsutvikling. En fremoverlent områdeplan er med på å endre identiteten til stedet som tidligere ble sett på som "bare" en belastet bydel. Arbeidet med Furuset er et viktig bidrag for å revitalisere Groruddalen som et kollektivknutepunkt og skape gode bomiljøer. Fubiak er bare ett av flere prosjekter som viser at det er mulig å bygge offentlige arealer smartere ved å kombinere arkitektur og hensyn til miljøet.

På verdensbasis står byer ansvarlig for ca. 75 % av energiforbruk og 80 % av klimagassutslipp. Gjennom bevisste grep i byutviklingen må Oslo gjøre vesentlige kutt i klimagassutslippene og bidra til klimanøytralitet. Vekstperioden som byen er inne i, krever at byutvikling skjer gjennom å være energieffektiv, arealeffektiv og samtidig skape byrom med høy kvalitet hvor folk trives. Ved fornying av klimaanlegg og sammenslåing av tidligere spredte publikumsfunksjoner er klimagassutslippet redusert.

Fleksibel bruk av lokalene gir effektiv utnyttelse av arealene. At Fubiak er meråpent gir liv til huset ved at det også kan benyttes til klokken 23 på kvelden. Unge som gamle er stolte av Fubiak, og tar bedre vare på det. Det gir positive utslag på vedlikeholdsbudsjettene. For et budsjett på 16 millioner kroner klarte arkitektene å innfri Oslo kommunes bestilling og leverte en løsning som bidrar til Groruddalssatsningens langsiktige sosiale og miljømessige mål. Det er satt i gang flere tiltak som skal gjøre Trygve Lies plass prioritert for gående, syklende, kollektivreisende og grønn varedistribusjon.

Fubiak ligger i hjertet av Furuset, og er det første som møter besøkende som ankommer området med T-bane eller buss. Området har et stort uforløst potensial, og biblioteket er en viktig brikke i målsettingen om å skape gode møteplasser, samt bidra til å endre Furusets omdømme. Utsmykking, belysning, beplantning og møblering legger gode premisser for livskvalitet som i fremtiden kan påvirke Furuset i en positiv samfunnsøkonomisk retning.