Kan arkitektur skape arbeidsglede?

Holmøy Maritime AS er et familieeid konsern med fisk som inntektskilde. Hovedaktiviteten er drift av fire fabrikktrålere med til sammen tolv kvoteenheter for reke, hyse, torsk, sei og uer. I tillegg forvalter bedriften 11 laksekonsesjoner fordelt på seks kommuner i Nordland og Troms. I generasjoner har Holmøy Maritime vært driftsorienterte og satset på sjøfartøyer og oppdrettsanlegg langs kysten. På 80-tallet bestod administrasjonen av kun to stillinger, som begge holdt til i Sortland sentrum. Selve administrasjonsbygget bestod av nøkterne og billige lokaler ettersom hovedfokuset var rettet mot havbruk og fartøy, ikke mot aktiviteter på land.

I 2016 valgte selskapet å flytte til Holmen, et område 5 km utenfor Sortland sentrum. Der hadde de funnet en attraktiv tomt i havgapet, med kortere avstand til egne oppdrettsanlegg. Etterhvert som fiskerinæringen utviklet seg, vokste også bedriften i antall ansatte. Behovet for å utvide lokalet meldte seg, blant annet med større fryselager og oppholdsrom for de ansatte. Selv med gode salgsinntekter, erkjente de å mangle rett kompetanse. En av hovedutfordringene var at bedriften manglet ung arbeidskraft fra lokalsamfunnet.

Arkitektene som fikk i oppdrag å tegne nye lokaler begynte med å lytte til oppdragsgiver for å identifisere bedriftens behov, visjoner, mål og rammer. En av utfordringene konsernet hadde var at daværende administrasjonsbygg og fryselagre lå spredt, noe som krevde logistikk for å planlegge og håndtere ferske og fryste råvarer på en effektiv og driftssikker måte. Basert på oppdragsgivers ønsker foreslo arkitektene å samle alle bedriftens funksjoner i et felles anlegg. Ved å plassere kontorer, produksjonshaller, lager og oppholdsrom i umiddelbar nærhet, ville man oppnå en effektiv og rasjonell drift.

– På lik linje som at vi bruker designere i oppbygningen av fartøy, så vi at vi kanskje trengte hjelp med å designe et anlegg som var tilpasset oss.

Knut Roald Holmøy, oppdragsgiver

Utvidelse av bedriften betød også behov for kantine, parkeringsplasser og overnattingsmuligheter for fiskere som kom sent hjem fra lange skift. Det var også viktig å legge til rette for smidig håndtering av redskaper og utstyr fra båtene. Med distribusjon av sjømat og eget lakseoppdrettsanlegg ute i fjorden, var det avgjørende at nye lokaler tok hensyn til både risikovurderinger av miljøpåvirkningen, og effektiv produksjon. Arkitektenes forslag om å anlegge en ny dyptvannskai kunne bety en viktig infrastruktur for næringslivet i regionen, ettersom kommunen allerede var i gang med å legge til rette for nyetableringer. Byggeoppdraget hadde potensial for å skape positive ringvirkninger for næringslivet i kommunen. Industriområdet som skulle bygges ut på Holmen var på totalt 340 daa og med et boligområde like i nærheten. Arkitektene gjennomførte en grundig landskaps- og stedsanalyse for å sikre at både industri og boligområde kunne få ivareta sine interesser, side om side.

Med spesifikke behov fra detaljorientert oppdragsgiver, reiste arkitektene til Sortland for å befare tomten der industrianlegget skulle plasseres. For et industriområde av denne størrelsen var det en rekke rammebetingelser som gjorde det viktig å ivareta en god dialog med naboer, kommune og veivesen. Forvaltning av naturressurser som lys, hav og natur ble også viktig. På et tidspunkt foreslo arkitektene å heve bygget med en synlig konstruksjon for å tilrettelegge for kjøretøy og varetransport. Det tverrfaglige teamet, som bestod av arkitekt, landskapsarkitekt og interiørarkitekt, ønsket å gi de ansatte ved bedriften en bedre arbeidshverdag. Med et eksplisitt ønske om en ujålete arbeidsplass utformet arkitektene oversiktlige kontorer med gode siktlinjer mot havet og fleksible uterom. Det ble valgt bærekraftige materialer for å skape et anlegg med gode overganger mellom land og vann. Med en geografisk plassering hele 68 grader nord ble lyset en viktig ressurs å forvalte. Holmen ligger omkranset av høye fjell i øst, og området er preget av mørketid i vinterhalvåret og midnattsol i sommerhalvåret. Arkitektene prioriterte overlys i sorteringshallen, mens nordlyset ga inspirasjon til byggets fargepalett.

– Det at arkitektene så helheten, gjorde at de satte oss på prøve på veldig mange områder og de belyste veldig mye som vi ikke hadde sett selv i våres egen sfære. Noen ganger kunne det nesten virke provoserende at de hadde rett.

Knut Roald Holmøy, oppdragsgiver

Trålerne fikk hovedprioritet ved det nye kaianlegget. Anlegget, som drives privat av Holmøy Maritime i samarbeid med Sortland Kommune, måtte tilrettelegges for anløp av båter med inntil 200 m lengde, og bunkringsanlegg for marin olje. Arkitektene tilpasset bygget til en gunstig dypvannskai med stålrørspeler og betongdekke. Broen på de svære trålerne ga arkitektene idéen om å plassere kontorene i administrasjonsbygget i samme høyde. Med relativt kort avstand til boligområdet Holmen, jobbet landskapsarkitektene med å planlegge skånsomme uteområder så naboene ikke skulle oppleve anlegget som for dominerende.

Det 6.000 m2 store bygget ved vannkanten er mer enn bare et blikkfang. Med smart bruk av bærekraftige materialer og omtanke for havindustrien har arkitektene supplert Holmen med et innovativt arbeidsbygg. Bygget er funksjonelt ved at fryselager, administrasjon og overnatting nå ligger plassert på samme tomt. Det tilrettelegger for effektiv logistikk og tidsbesparende arbeidsflyt og nødvendig avkobling for fiskerne som kommer inn fra havet. Overnattingsrom, kantine og oppholdsrom har gulvtepper laget fra resirkulert marin plast. Rommene er kunstnerisk utsmykket og utendørs er det god, men dekorativ belysning. Fasaden på administrasjonsbygget er kledt i solavskjermende glass og tre. Anlegget har fasader kledt i perforert stål, merket med tydelig grafikk og detaljer som reflekterer bevegelsene i havet. Det er tatt et bevisst valg i forhold til farger som skifter med områdets ulike lysforhold.

– Arkitektene satte seg inn i våre problemstillinger. Det utgjorde bakgrunnsmateriale for hvordan anlegget skulle utformes og hvilke funksjoner det skulle ha. Det var det som fanga meg mest.

Knut Roald Holmøy, oppdragsgiver

Sett fra utsiden vekker industrianlegget oppmerksomhet med sine utradisjonelle gule, grønne og oransje fasader. Det vesentligste er likevel at kontakten som oppstår mellom hav og land, mellom båt og bygg, er ivaretatt. Byggene har god terrengtilpasning og en vakker utsikt over fjorden. At administrasjonsbygningen ligger hevet over bakken gir tilgang på større arealer. Lagerbygningene og kaien er bygget med tanke på fremtidig vekst, og har mulighet for å utvides.

De ansatte ved Holmøy Maritime har fått en velfungerende arbeidsplass. Det spares mye tid på at tekniske operatører og bunkringsanlegg er samlokalisert, før måtte mannskapet reise videre til Tromsø for å få tak i nødvendig drivstoff eller reparasjon. Etter å ha vært ute i Barentshavet i ukesvis er Holmen et godt sted å vende hjem til. At det er hotellrom på kaien gjør at de som kommer langveisfra har behagelige overnattingsmuligheter hvis de kommer en dag i forveien. Det å skulle reise til sjøs kan være krevende, og ved anlegget er det tilrettelagt for at mannskapet kan senke skuldrene før avreise.

Innovative, arkitektoniske løsninger er tatt i bruk for å gjøre arbeidet ved anlegget effektivt, og omgivelsene et trivelig sted å være. Stedet Holmen er både folks arbeidsplass og nabolag. Gode relasjoner mellom den nye industritomta og det etablerte nabolaget er ivaretatt og legger grunnlaget for et lokalsamfunn i utvikling. Med et så flott bygg ønsket bedriften å gi noe tilbake til lokalbefolkningen, og spiller en nøkkelrolle for lokale organisasjoner, lag og foreninger. Etter at bygget stod ferdig i 2017 ble det arrangert jazzkonserter i lokalene i forbindelse med Kulturuka på Sortland. At bygget også kan huse sosiale aktiviteter er med på å skape glede i lokalsamfunnet.

– Bygget synliggjør og forsterker stedets identitet. De vakre Vesterålsomgivelsene vi er så vant til blir plutselig veldig klare. Vi ser dem på en annen måte, både innenifra og hvordan selve bygget er i landskapet. Plutselig blir effekten av god arkitektur synliggjort og verdsatt.

Kristine Røiri, kommunearkitekt i Sortland kommune

Å få til et prosjekt som på Holmen har hatt betydning også utover bedriftens interne behov. Det å kunne få lov til å løfte og utvikle et tradisjonelt yrke med noe som ser ordentlig ut og er litt spennende, har hatt stor verdi for lokalsamfunnet. Det å ha positive tilbakemeldinger rundt seg er veldig viktig.

Selv om bygget ennå er relativt ferskt har flere ringvirkninger gjort seg gjeldende. Andre bedrifter kommer og ser på hva som er blitt gjort på Holmen, og ønsker å tenke i samme baner. Vi har oppfordret dem til å gjøre noe annet enn det de har gjort tidligere, forteller Holmøy.

– Her i nord er mangel på arbeidskraft vår største utfordring. Vi har masse ressurser i havet, men vi mangler folk. Folk vil gjerne bo i storbyen, så hva kan vi gjøre? Tilby arkitektur og lokaler som er tilpasset arbeidsforholdene. Kanskje det kan tiltrekke seg flere?

Marius Remen-Hansen, Næringssjef i Sortland kommune

Samlokalisering av fryselager, administrasjon og lakseoppdrett har gitt en mer effektiv produksjonskjede. I dag er det lettere adkomst til bedriften, både fra land og sjø. Havneanlegget har plass til store skip, og på land er det rikelig med manøvreringsareal som gjør transport, distribusjon og leveranser enklere for dem som jobber ved anlegget. Arealbruken legger til rette for utvidet drift, blant annet har det vært interesse for å etablere lakseslakteri på området. Anleggets estetiske kvaliteter har gjort noe med innbyggernes syn på arkitektur. De lokale entreprenørene hadde ikke erfaring med denne typen bygg, men tok utfordringen på strak arm. Selv om det til tider var utfordrende, var læringspotensialet mellom arkitekt og entreprenør stort, og de mest kritiske røstene har i ettertid blitt overrasket over at bygget ble steike bra likevel. Materialbruken og fargepaletten i kontor-/administrasjonsbygget, fryselageret og gjestebygget er inspirert av den lokale konteksten, noe som er med på å gjøre anlegget tilgjengelig for folk, både visuelt og funksjonelt.

– Vi har ingen andre bygg i Sortland hvor det er brukt så mye ressurser på tilrettelegging. I fremtiden skal vi bygge ut det kommunale industriområdet og ønsker å bidra til at de andre byggene skal være like gode, for å få til et område med helhetlige kvaliteter. Vi prøver å få flere aktører til å se verdien av god arkitektur. 

Geir Breivik, Sortland kommune

Hvordan et bygg forholder seg til terrenget kan få store konsekvenser for området. På Holmen, som lenge har vært et attraktivt område for friluftsliv og turgåing, var det enkelte som så for seg at et nytt, stort industribygg ville ødelegge områdets naturmessige kvaliteter. Også sjøtrafikken ville påvirkes av et nytt kaiområde, og flere bekymret seg for om ikke flere fiskefartøy i området ville få negative konsekvenser. På strekningen forbi Holmen ble det i 2017 registrert passeringer fra totalt 700 fartøy, og kun ved eventuelle skipsforlis eller oljeutslipp ble miljøfaren vurdert som stor. Som følge av industriområdet var det forventet en liten økning i trafikk på den nærliggende fylkesvegen, men mye av trafikken blir nå fordelt mellom vei og sjø.

I dag gir bedriften Holmøy Maritime arbeidsplasser til 250 mennesker. Fangst og fiske har alltid vært arbeidsgrunnlaget for kystbefolkningen i Norge, og i mer enn 1.000 år har fiskeriet vært blant Norges viktigste eksportnæringer. At et administrasjons- og fryseterminalbygg har høstet internasjonal oppmerksomhet er med på å sette Sortland og fiskerinæringen på kartet. Som en stor bedrift har Holmøy vært sitt samfunnsansvar bevisst, med ønske om å gi noe tilbake til befolkningen. Slik spiller industrianlegget på Holmen en viktig rolle for kommunen. Det er blitt populært å skaffe seg lærlingplass her, og med erfaring fra topp moderne trålefartøy er det mange som får arbeid i fiskerinæringen etter endt læretid. Holmen industrianlegg er således en bidragsyter til at flere unge ønsker å bli værende i regionen.

– De ansatte gleder seg til å komme hjem til basen. Det ligger mye arbeidsstolthet i å ha en fin arbeidsplass man føler tilhørighet til. Vi merker at vi har folk som ønsker å jobbe hos oss.

Knut Roald Holmøy, oppdragsgiver

Sortland kommune er et handelssentrum og trafikknutepunkt, og har som eneste kommune i Vesterålen hatt en stabil økning i folketallet de siste 25 årene. En utfordring er likevel at mange unge reiser vekk for å få seg utdannelse. Derfor brukes det mye tid og ressurser på å legge til rette for tiltak som gjør området attraktivt å komme tilbake til. Det anslås at industrianlegget på Holmen vil være en tung bidragsyter til å beholde ungdommen på Sortland.

I følge kommunens ansatte har anlegget på Holmen også vært til stor inspirasjon for bygg- og anleggsnæringen i Vesterålen, spesielt med tanke på hvilke ringvirkninger som følger av gode og tilrettelagte arbeidsplasser, og hva en kan få til med estetiske kvaliteter som sol, utearealer, møblering, lys og kunst. Prosjektet har kastet nytt lys over byggeskikken og hvordan Sortland som kommune kan utvikle seg bærekraftig hva gjelder arkitektur og byrom. På samme industriområde på Holmen blir det nå planlagt fabrikk for rødåte og omega-3-produksjon. Parallelt med utbyggingen jobber kommunen for å videreføre området med tilsvarende arkitektoniske kvaliteter.