Kan arkitektur skape tilgjengelig kunnskap?

I løpet av de seneste årene har det skjedd en omfattende nedsmelting av isbreene i området rundt Galdhøpiggen. En rekke unike arkeologiske funn var smeltet ut av isen, og gjennom arbeidet med å sikre disse funnene fikk kommunen ideen om å utvikle en klimapark for barn og ungdom. Inne i isbreen, ca 1 km fra Juvasshytta, har kunstner Peder Istad utformet en vakker istunnel. Driverne av klimaparken så behovet for å bedre fremkommeligheten mellom Juvasshytta og istunnellen, uten at gåing i området ville føre til ytterligere slitasje på det sårbare terrenget.

I 2007 gikk flere forskningsmiljøer sammen om å etablere et tverrfaglig overvåkningsprogram for klimaendringer. Breområdet rundt Juvasshytta egnet seg særlig fordi området viste tydelige tegn til forandring. Målinger gjort her har gitt viktige bidrag til norsk klimaforskning. Istunnellen er et publikumsvennlig tilbud og bidrar til allmenn forståelse av hvordan klimaendringer påvirker naturen.

Traséen til istunnelen skulle være universelt utformet slik at den ble brukbar og tilgjengelig for alle. Alle overflater skulle være sklisikre i regn, sludd og nysnø. Det var viktig at ikke krykker, staver eller stokker satte seg fast i materialet, og naturlige ledelinjer skulle gjøre turen bedre for svaksynte. Langs gangveien skulle det etableres brede plattformer for observasjon og formidling, slik at besøkende kunne få se de historiske buestillingene som ligger i området.

Juvfonne er preget av ekstreme vind- og værforhold. For å verne jordformasjonene måtte gangveien plasseres oppå terrenget. Ingen større inngrep kunne tillates, og all bebyggelse måtte utformes slik at en unngikk skade på kulturminner, vegetasjon og terreng, eller påvirket permafrosten. Orkanvind er normalt og terrengoverflaten har en viss bevegelse som følge av permafrost. I tillegg ligger området dekket av snø åtte til ni måneder i året. Gangbanen skulle i høyest mulig grad være underordnet terrenget, og for å påvirke permafrosten så lite som mulig kunne den heller ikke samle opp store mengder snø.

Landskapsarkitektene som vant oppdraget med å lage gangbane fra Juvasshytta hadde forstått stedet, historien, klimaet og prosessene i landskapet. Sammen med de ansatte i klimaparken, en arkeolog, en plan- og miljøvernrådgiver og en lokal brefører, dro landskapsarkitektene på en grundig befaring i Lom kommune.

Med 3D-scanninger og kotekart startet landskapsarkitektene med å bevege seg rundt i det steinete landskapet for å se hvilke muligheter som lå der og hvilke justeringer som måtte til. Koordinater ble utplassert for å måle ulike høydekurver i terrenget. Den universelle tilpasningen tillot maks 5 % stigning av hensyn til brukere med rullestol og rullator. Landskapsarkitektene jobbet også med å utforme hensiktsmessige rasteplasser og utkikksposter langsmed gangbanen, og fikk på et tidspunkt hjelp av sherpaer fra Nepal for å arrondere steiner så skånsomt som mulig.

Etter å ha testet ulike prototyper i ulike materialer, valgte landskapsarkitektene å utforme den 1 000 meter lange klimaløypa i malmfuru og glassfiberrister. For ikke å blåse bort i ekstremværet ble konstruksjonen ankret fast til store blokksteiner og frosset fast i permafrosten. De grovmaskede ristene i gangbanen er valgt for at besøkende skal få mulighet til å se bakken gjennom konstruksjonen, og samtidig minimere påvirkningen av mikroklima under ristene. Ristenes perforerte struktur minimerer også vindsuget fra sterk vind. Den transparente gangbanen gir en god opplevelse av landskapet under, og på banens sørlige del får publikum mulighet til å se naturfenomenet polygonmark.

De syv rasteplassene og utkikkspunktene langs gangbanen skiller seg ut i både form og farge. Her er ristene finmasket, og materialet har en ru overflate. På begge sider av gangbanen, og på enkelte utkikkspunkter, er disse rasteplassene gule – en kontrastfarge som er valgt fra den lokale messinglavens farge, og som er lett å oppfatte for synshemmede. Ristenes visuelle profil er inspirert av gjentakende polygoner i landskapet og høyteknologisk polarutstyr, og fungerer som et tydelig signal i det grå og steinete landskapet. Gangbanen er bygget opp av horisontale strekk og ramper. Fordi permafrosten er i bevegelse, er gangbanen konstruert med sammenboltede vanger av furu, gummi og stål. Den noe bevegelige konstruksjonen klemmer og holder de stive ristene på plass. Dette er viktig, for når smeltede områder fryser til, heves landskapet noe. Der det ikke fantes store nok steiner å feste gangbanen i, ble konstruksjonen festet med jordankre.

Å bevege seg i fjellet er en kvalitet mange nordmenn setter høyt, funksjonshemmede er intet unntak i så måte. Den universelt tilpassede gangbanen er tilrettelagt for bevegelseshemmede og krever ikke midlertidige løsninger eller tilleggsutstyr. Turveien mot Juvfonne er planlagt på en måte som ikke ekskluderer noen. I dag besøker ca. 50 000 personer istunnellen og området rundt Juvasshytta i løpet av sommersesongen.

Gangbanen på Juvflye bidrar til å oppfylle norsk lov som skal sikre at alle elever er inkludert i skoletilbudet. Undervisningstilbudet på Juvfonne er i tråd med det arbeidet som gjøres for å sørge for en universelt utformet grunnskole. Selv om ikke klimaparken er en nærskole i seg selv, inngår den i skolepensum i den grad skoleklasser tas med til parken. 58 000 elever i Norge har nedsatt funksjonsevne. Målet med tilpasset opplæring er at alle elever skal få en bedre skolehverdag og et bedre læringsmiljø, noe gangbanen er med å bidra til. At landskapsarkitektene har lagt estetikk, innovasjon og funksjonalitet til grunn for prosjektet har ført til at gangstien har høstet en rekke priser for sitt tydelige konsept, blant annet Design for all Foundation award i 2017.

Klimaparken blir kalt Mimisbrunnr – som betyr kunnskapskilde. Skolene i regionen besøker nasjonalparken ofte, og Juvfonne har bidratt til et stort læringsutbytte for elevene. Det er blitt enklere å komme til Juvfonne, og det attraktive reisemålet brukes aktivt i undervisningssammenheng. Gangbanen brukes som natursti, der hvert stopp har ulikt tema, fra klimaforandringer, dyre- og planteliv og brearkeologi. Gangbanen eksponerer publikum for naturfenomener de kanskje aldri ville sett. Nå har alle mulighet til å komme seg opp i høyfjellet og selv oppleve koblingen mellom natur og kulturhistorie.

Å i det hele tatt bygge noe i nasjonalparken møtte noe motstand i starten av planleggingsfasen. Flere politiske røster var skeptiske, men med Juvasshyttas beliggenhet og bilvei var dette en av plassene som allerede var godt tilrettelagt for en universelt tilpasset turvei. At gangbanen er skånsomt plassert i landskapet og materialene er tilpasset det vernede terrenget, viderefører kommunens helhetlige miljøfokus og ivaretar nasjonalparkens verneverdier. Hele prosessen med å etablere Klimaparken har satt klimaendringer på kartet og initiert ny klimaforskning i Galdhøpiggenområdet.

Etter flere mislykkede forsøk med bygging av turstier i tre, var den tiden arkitektene brukte på å analysere landskapet en viktig investering. På sesongbasis bidrar Klimaparken med nye arbeidsplasser, og hver sommer ansetter kommunen naturveiledere med bakgrunn innen biologi, arkeologi, og glasiologi, som tar med skolegrupper til istunnellen i Juvfonne. En guidet tur tar ca. to timer og inne i istunnellen får man også lære om Norrøn mytologi. At besøkende og skoleelever ledsages av eksperter, bidrar til sterke opplevelser og viktig kunnskapsformidling.

Gangbanen og istunnellen på Juvflye inngår i et større forsknings- og formidlingsprosjekt. Det sesongbaserte tilbudet er en opplevelse som gir kunnskap og kvalitet, og som forteller noe om utviklingen av klimaet vårt. For enkelte sees klimaparken som en ren turistattraksjon, noe som gir økonomiske gevinster for kommunen ved at både offentlige og private aktører legger studieturen til Lom for opplevelsens skyld. For andre byr tilbudet på verdifull innsikt og i 2019 reiser Klima- og miljødepartementet på tur med Riksantikvaren og Kulturminnefondet, for å observere de raske klimaendringene med egne øyne.