Kan arkitektur skape sosiale nettverk?

I Trondheim bor det ca 180.000 mennesker. 32.000 av disse er studenter. Selv om de studerer ved landets største universitet viser trivselsundersøkelser at mange studenter savner noen å være sammen med. Et av boligområdene, Moholt studentby, har eksistert siden midten av 60-tallet. Det er Trondheims største med 1308 hybler, 333 leiligheter, to barnehager og en stor felles parkeringsplass. Med en forventet vekst på ytterligere 3000 studenter, hadde Studentsamskipnaden behov for langt flere studentboliger.

Trondheim kommune ønsket å utvikle Moholt til en bydel med flere urbane kvaliteter, som tydelig gateprofil og offentlige fellesområder. Studentsamskipnaden trengte flere boliger og ønsket å få inn forslag fra nytenkende og kreative arkitekter som kunne videreutvikle lokalsenteret og studentbyen. De utlyste derfor en designkonkurranse der de etterspurte boligløsninger som var tilpasset fremtidige studenters behov.

Fra før bestod lokalsenteret på Moholt av matbutikker, bank, kollektivtrafikk og sosialtjenester. Med fokus på gode bomiljø og bærekraft tok arkitektene utgangspunkt i fem høye tårn med studenthybler. For uten egne bad og soverom, skulle fellesarealene, barnehagen, aktivitetshuset, biblioteket, scenen og utearealene deles. De nye boligtårnene skulle oppføres på studentbyens opprinnelige parkeringsplass, i tråd med Studentsamskipnadens mål om miljøvennlige løsninger og byens offensive satsning på å begrense CO²-utslipp.

Den nye studentbyen var attraktiv, universelt utformet og realiserbar på en rasjonell og nøktern måte. Arkitektenes forslag inneholdt fem studentblokker med plass til 465 hybler, en barnehage og et aktivitetshus med bibliotek og scene. I alle studenttårnenes førsteetasjer ble det planlagt offentlige funksjoner, eksempelvis legesenter, treningssenter og frisør. Arkitektene lyttet til naboene som var opptatt av å forbedre lokalmiljøet. Et stort fellesområde med forbindelse til kollektivtrafikken ville knytte området sammen med resten av byen.

Gjennom hele prosjektet var det fokus på å bruke miljøvennlige materialer og skape arealeffektive bygg. Bygningene i det originale forslaget var utformet i stål og betong, men samme år som arkitektene vant frem med sitt forslag ble det aktuelt å gjøre en del endringer. Blant annet ble de bærende konstruksjonene endret fra betong og tegl til massivtre. Massivtre er en bærekraftig og fornybar ressurs og er i stand til å binde store mengder CO². Å bygge i massivtre ville også medføre en tidsbesparende montering og det pustende materialet ville gi et sunt og behagelig inneklima for studentene.

Endringen medførte en bratt læringskurve for det unge arkitektkontoret. Da Veidekke ble valgt som totalentrepenør, fulgte en fire måneder lang samspillsfase der byggherreorganisasjonen, arkitekter, rådgivere, leverandører og entrepenører arbeidet sammen, på en strukturert måte, for å nå felles miljømålsettinger. Et stort og ambisiøst byggeprosjekt skulle gjennomføres på kort tid, derfor ble det viktig med god kommunikasjon for å sikre kontinuiteten. I samspillsperioden gjorde man også andre endringer: Antall etasjer ble økt fra åtte til ni, som medførte at arkitektene fikk plass til 232 flere studenthybler.

Hver av de ni etasjene i studenttårnene er organisert som et kollektiv med 15 hybler med eget bad som omkranser et stort fellesrom med kjøkken, stue, entre og garderobe. Dette gir en større fleksibilitet enn ved tradisjonelle korridorer, og de store kollektivene øker sjansen for å finne noen å knytte kontakt med. Åpenhet og felleskap har vært førende for prosjektet, og fellesrommene har store vinduer med god utsikt til allmenningen og området forøvrig. Fasaden er inspirert av stavkirker og norsk byggetradisjon - med sine overlappende fasadeborder. Furukledningen gir bygget en vakker sølvgrå farge over tid.

Fra workshopen tidlig i prosessen kom det frem at flere av naboene opplevde den opprinnelige studentbyen som en barrikade mot byen. Det fikk arkitektene til å åpne området for å gjøre det mer tilgjengelig. Med allmenningen, som strekker seg gjennom studentbyen, bydelsbiblioteket, kafé, barnehagens lekeplass og butikker, ønsket arkitektene å invitere naboene til å bruke tomten.

Felleskapstankegangen er blitt vektet med omhu og det er blitt nedlagt stor innsats i å utforme hyblene på en måte som både oppmuntrer studentene til å være sosiale, samtidig som det er mulighet for privatliv. Barnehagen er plassert på en høyde med utsikt over byen på den ene siden og enkel tilgang til lekeplassen på den andre. God landskapstilpasning gjør at barnehagens to etasjer har direkte tilgang til uteområdene. Moholt ligger værutsatt til, derfor brukte arkitektene digitale klimamodeller for å simulere vind og solforhold i prosjekteringsfasen.

Trondheim er kjent for sitt gode studentmiljø, og byen er kåret til landets beste studieby flere år på rad. Likevel oppgir 15 % av studentene at de er ensomme og savner noen å være sammen med. De store 15-roms kollektivene på Moholt er utformet for at det skal være lett å skape sosiale nettverk. 87 % av studentene som bor her mener den største fordelen ved kollektivene er at det er enklere å bli kjent med andre. Det trekkes også frem at det er en fordel å dele på felles oppgaver. Foruten eget soverom med bad, deler hver etasje stue og kjøkken, i tillegg til deling av felles vaskerom, bibliotek, aktivitetshus og treningsrom. Tårnene på Moholt resulterer på denne måten i en mer sosial måte å bo på.

Med digitale modeller forandret arkitektene den gamle parkeringsplassen på Moholt til hjem for 632 nye studenter og barnehageplass til 171 barn. I området fungerer bibliotek- og aktivitetshuset som en sosial møteplass, i tillegg finnes legesenter, frisørsalong, treningssenter og et stort fellesvaskeri i samme område. De nye uteområdene mellom husene har treningsapparater, buldrestein, urban møblering og 600 sykkelplasser. Allmenningen sørger for å knytte det hele sammen til et helhetlig område. Det arealeffektive prosjektet har gitt lavere driftskostnader, og sørger samtidig for at ingen av servicelokalene på Moholt står tomme.

Totalt har klimagassutslippet blitt redusert med 65% i forhold til referansebygg. Reduksjonen over et 60 års perspektiv tilsvarer ett års klimagassutslipp fra 2840 Nordmenn. Bygningene har passivhusstandard og er oppført i massivtre som er en klimavennlig og fornybar ressurs. Den 9.000 m2 store parkeringsplassen er bygget ut for å fortette studentbyen og det er ikke lagt opp til nye p-plasser for studentene. Derimot er det utarbeidet en mobilitetsstrategi så livet for studentene ikke skal bli vanskeligere selv om parkeringsmulighetene er innskrenket.

Tårnene på Moholt produserer også mindre avfall. Hvert år etterlater Trondheims studenter møbler som må gå rett i søpla på grunn av faren for spredning av veggdyr. Løsningen på Moholt ble plassbygde møbler. Dette er med på å redusere mengden avfall fra kollektivene og minsker vedlikeholdskostnadene for Studentsamskipnadens driftsavdeling. Hyblenes designmøbler er blant de tingene studentene er mest tilfredse med.

Det arealeffektive prosjektet har både gitt lavere driftskostnader og sørger samtidig for at ingen av servicelokalene på Moholt står tomme. Som det største massivtreprosjektet i Europa var prosjektet banebrytende og innovativt, og satte fart på markedet for massivtre i Norge. Nå bygges 90 % av nye studentboliger på denne måten. Massivtre er konkurransedyktig på pris, men tilførte ekstra risiko til prosjektet siden få utbyggere hadde erfaring med byggemåten. Ved å ta denne risikoen har de involverte partene tilført nyttig verdi til bransjen, samtidig som de sikret seg selv et konkurransefortrinn gjennom gode erfaringer.

Studenttårnene inneholdt 40 like etasjeplaner slik at produksjon og montering kunne rasjonaliseres. Under utbyggingen ble det utviklet en ny sammenstillingsmetode, inspirert av bilindustriens samlebåndsproduksjon. Første byggetrinn, tre tårn på ni etasjer var ferdig innredet på bare syv måneder. Det var historisk raskt!