Kan arkitektur skape miljøvennlige holdninger?

Økonomisk vekst bidrar til økt forbruk og mer avfall, og mengden avfall per nordmann var 748 kilo i 2017. I Oslo jobber renovasjonsetaten med å motivere byens innbyggere til å resirkulere, og dermed sikre at materialer fra avfall blir brukt til å produsere nye varer og ressurser. I 2010 ble det bestemt at en ny gjenbruksstasjon skulle etableres på Smestad i Oslo. Den nye stasjonen ville gjøre det lettere for byens innbyggere å levere avfall til gjenvinning.

Men, arbeidet med å bygge en permanent gjenbruksstasjon i Ullernschausseen 26 støtte på flere utfordringer. Den aktuelle tomten befant seg i et boligområde og mange var skeptiske til at det skulle plasseres en "søppeldynge" i nærområdet. Naboene var bekymret for støy, biltrafikk og sjenerende lukt. Oppdragsgiver var åpen for at slike utfordringer kunne løses med rett teknisk kompetanse.

Både arkitekt og oppdragsgiver var opptatt av å finne best mulig løsning for håndtering av avfall, både når kundene kom kjørende til anlegget og når de ulike fraksjonene skulle transporteres fra anlegget. For å sikre en jevn flyt, måtte det vært god nok plass til å tåle et forventet besøkstall på 150 000 mennesker hvert år. På den 14 000 m2 store tomten så oppdragsgiver for seg et bygg som rommet kjeller, gjenbrukshall, arealer til ombruksaktivitet og kontorer for utleie.

Arkitektenes forslag bestod av en universelt utformet, åpen hall som strakte seg over 6 000 m2. Driftsområdet og publikumsrampen ble plassert på forskjellig plan. På sørsiden av hallen ble det planlagt verksted og administrasjonsbygg over fire plan, og i området rundt anlegget ble det tegnet inn uteområder med grøntarealer, kjørebane for biler og voller som skjermet for støy. Av hensyn til boligområdet var all aktivitet tilknyttet gjenbruksstasjonen nødt til å foregå innendørs.

Arkitektene gjorde grundige undersøkelser i forhold til de mange ulike funksjonene som bygget skulle romme. Hvor stor svingradius det var på lastebiler ble avgjørende for hvor og hvordan kjørebanen kunne plasseres på tomten. Tanken om at publikum skulle besøke bygget i et trinnvis, praktisk forløp avgjorde kjørerampens runde form og derav byggets form. En konstruktiv dialog med renovasjonsetaten ga nyttig innsikt både når det kom til kontorplasser, verksteder og egne lokaler for oppbevaring av farlig avfall.

En engasjert prosjektleder fulgte prosessen hele veien og sørget for at den gode dialogen mellom arkitekt og oppdragsgiver ikke ble preget av misforståelser. Oppdragsgiver, som i utgangspunktet hadde lavt ambisjonsnivå i forhold til estetiske kvaliteter lot seg positivt overraske av arkitektenes forslag. Med bruk av estetiske materialer og smarte tekniske løsninger, klarte arkitektene å gjøre en praktisk gjenbruksstasjon til også å bli en attraktiv severdighet for områdets beboere og turgåere.

For å tone ned dimensjonen ble bygget utformet med sagtak, som også er en tydelig referanse til norsk industriarkitektur. Det skrånende taket er lagt med sedumplanter som drenerer bort vann fra bygget. Sett fra boligene som ligger i skråningen over gjenbruksstasjonen oppleves hallen som en naturlig forlengelse av landskapet. Gjenbruksstasjonens bakre fasade er utformet i betongelementer for å beskytte mot eventuell steinsprut, og denne beskytter også mot støy. Byggets front har en åpen fasade utformet i transparente strekkmetallrister som er montert mellom søyler i limtre. Ristene er gjennomhullet og skaper dybde og slipper et behagelig lys inn i bygget. Ristene er plassert slik at de også fungerer som naturlig solavskjerming, og gjør at byggets farge oppleves forskjellig fra utsiden.

Arkitektene valgte slitesterke materialer som teglstein, stål og betong. Det røde, oksiderte stålet tåler å stå ubehandlet over tid og er med på å gi bygget et robust uttrykk. Kontorene, samt pause- og spiserom for de ansatte er plassert i den ene enden av bygget, og kledt i teglstein. Denne delen av bygget er utformet med hensyn til temperatur og luftfuktighet, i motsetning til avfallshallen, som har god tilstrømming av frisk luft gjennom den perforerte fasaden.

Trivsel og stolthet gir godt arbeidsmiljø. I dag er det 16 faste kundeveiledere ved Smestad gjenbruksstasjon, og noen på arbeidstrening. Kundeveilederne forteller om en oversiktlig arbeidsplass der alle er synlige. De ansatte som tidligere jobbet utendørs, forteller at bygget på Smestad er med på å effektivisere arbeidsdagen. Selv om stasjonen ikke er den største, er ikke arbeidsdagen lenger preget av kald nordavind eller snø. Oppgraderingen har gjort mye med de ansattes motivasjon, og de er opptatt av å gjøre opplevelsen bedre for kundene.

For kundene fungerer bygget godt og gir en fin flyt i trafikken. Det gjør det enklere å orientere seg inne på gjenbruksstasjonens område, eller plukke opp nye ting. I ombruksbutikken får nemlig gamle ting nytt liv hos nye eiere. De høye besøkstallene vitner om at publikum har et bevisst forhold til kildesortering, gjenvinning, kretsløp og miljø. Det hjelper også bygget til med. Det lave rekkverket gjør at publikum blir eksponert for gjenbrukscontainerne. Her skal en ikke føle at man 'bare kaster ting', men at man bidrar til kretsløpet.

Før gjenbruksstasjonen på Smestad ble bygget, hadde renovasjonsetaten et forventet et besøkstall på 150 000 per år. I 2018 var det 172 000 besøk ved stasjonen. Utviklingen viser at avfallsmengden per innbygger har gått ned, men likevel økte besøkstallet. Arkitektenes ambisjon om å gjøre gjenvinning til en positiv opplevelse har blitt innfridd. Folk kommer oftere, men med mindre. Det er mindre avfall til deponi, men større mengder i de fraksjonene som kan gjenvinnes, slik som plast og treverk. Den totale gjenvinningsprosenten er således større enn før.

Det er plass til at hver av de ulike fraksjonene gjentas to ganger langs rampen. Utfordringen er når kundene gradvis kaster avfall, men plutselig kommer på at de har glemt å hive fra seg i containeren som sto først. Grunnet sikkerhet er det nemlig ikke lov å rygge på kjørebanen, for å opprettholde en jevn, enveiskjørt flyt. Fraksjonen for deponi ligger på midten av bygget, så det skal være like langt uavhengig av hvor man får plass til å parkere.

I følge statistisk sentralbyrå (SSB) produserer hver av oss 433 kg avfall per år. Flere utredninger viser at kildesortering gir økt bevissthet på hva vi kaster. Ødelagte gjenstander går til materialgjenvinning, men helt brukbare ting, som sportsutstyr og møbler, gis nye eiere, hver uke. Første gang det ble arrangert ombrukskveld på Smestad gjenbruksstasjon fikk kommunen gitt bort 610 kg varer til ombruk. Nå er rekorden oppe i 1 245 kg. Ombruk står høyt i avfallshierarkiet etter avfallsforebygging. Å bruke gjenstander på nytt hindrer nye kjøp og er på denne måten med på å redusere klimautslippene betydelig. Ikke minst er det godt for lommeboka.

En sirkulær økonomi er basert på gjenbruk, reparasjon og materialgjenvinning, og er avhengig av et godt samarbeid mellom de som produserer varer, dem som bruker varer, og myndighetene. Målet er at færrest mulig ressurser går tapt, noe gjenbruksstasjonen på Smestad bidrar til.